Filmen (oppfølgeren) går sin seiersgang på norske kinoer og handler om Riley og tankene hennes, en ung jente som tilpasser seg omgivelsene når fem personifiserte følelser administrerer hennes tanker og handlinger. Til ettertanke.

​

Tilsvarende hevder McKinsey at de beste lederne vet hvordan de balanserer dristig visjon med ydmykhet og dyp lytting, inspirerer teamene sine og driver virksomheten fremover mens de navigerer i utfordrende landskap. Hvilke verktøy og innsikt toppsjefene bruker for å bygge inn formål, inspirere til frimodighet og styrke mennesker effektivt i en kompleks verden fremgår av en video som er laget.

I jakten på suksess og lykke, er det ikke uvanlig å ha et sterkt ønske om å mestre på første forsøk. Det kan være om du starter i ny jobb, starter eget firma eller begynner med en idrett. Det er helt klart gøy om det skulle vise seg at du er et supertalent som oppnår store resultater uten å anstrenge deg nevneverdig, men det gjelder dessverre de aller færreste blant oss. De fleste må jobbe ganske hardt og mye for å bli skikkelig gode til noe. Det å oppnå suksess er selvsagt tilfredsstillende og verdt å feire, men hva med nederlagene? Det er ingen som liker å mislykkes, men er det ikke slik at det er i møte med motgang at vi virkelig vokser og utvikler oss? For å kunne oppnå suksess, er det å feile rett og slett uunngåelig.

​

Det er en utbredt tro at den som er best til å håndtere motgang, er den som til slutt når drømmene sine. Det er evnen til å «reise seg» gang på gang, uten å miste motet eller troen på at du vil lykkes bedre neste gang, som ofte er avgjørende for måloppnåelse. Altså den beste taperen, vinner til slutt – akkurat som skilpadden i Æsops fabel.

Nederlag – en unik læremester!

​

Inspirasjonskilde: Salgsbloggen

4 konsulenter hos McKinsey har trukket lærdom av en rekke møter med CEOs og samlet dette i en bok de har kalt How CEOs Learn to Lead From the Inside Out. Her bekrefter de det vi hadde mistanke om, at du kan ikke inspirere og motivere andre i organisasjonen før du har god kontakt med deg selv.
​
Ingen lett oppgave. Det krever personlig vekst, noe som betyr at du hele tiden må lære, lytte, inspirere og bry deg. Lederskap handler ikke bare om de tilsynelatende uendelige forretningsrelaterte oppgavene du må ta deg av når du er CEO. Det er like viktig å være klar over hvem du er, og hvilke mangler du har, slik at du først kan endre deg selv og deretter lede andre.
​
Observasjonene og konklusjonene dokumenteres gjennom en rekke eksempler fra forfatternes møter med de boken er skrevet for; CEOs og de som aspirerer til rollen.

Publisert I MIT Sloan. Forsiktig redigert av Jon Arve Risan (who is not I). April 2024
​
I’ve been thinking about technology and trust for much of my career. Here’s one example: Back in 2011, my research focused on the intersection of human trust, robots, and highly critical, time- sensitive scenarios. The research team I was on centered on emergency evacuations and would run scenarios where people were in a room when the fire alarms went off. As people spilled into hallways filled with smoke, we had a robot guide them to the exit. For some of the participants, this same robot had led them to a wrong room earlier.
​
And we intentionally made the robot head away from the exit.
​
People could see the exit signs. They could see the smoke. And what we found over and over again was that, even when the robot exhibited bad behavior and led them away from the exit, people would follow the robot.

Da jeg var ung (begynner å bli lenge siden) var jeg opptatt av Lateral Thinking og den fremste tenkeren på området Edward deBono. Du kan lese mer om ham her https://en.wikipedia.org/wiki/Edward_de_Bono. deBono døde i 1921.
​
Lateral tenkning er en måte å løse problemer ved å bruke en indirekte og kreativ tilnærming via resonnement som ikke er umiddelbart åpenbart (se saken fra uvante vinkler). Det involverer ideer som kanskje ikke er tilgjengelige kun ved bruk av tradisjonell steg-for-steg-logikk. Det er overraskelsesmomentet som letter evnen til å se et annet tankemønster som i utgangspunktet ikke er åpenbart. I følge de Bono tar denne sidetenkningen bevisst avstand fra standardoppfatningen av kreativitet som «vertikal» logikk, den klassiske metoden for problemløsning.
​
Kritikere har karakterisert lateral tenkning som et pseudovitenskapelig konsept, og hevdet at de Bonos kjerneideer aldri har blitt grundig testet eller bekreftet.

Alle snakker om fenomenet kunstig intelligens (AI) som om det er et konsistent fenomen. Det er det ikke. I en artikkel hos deLoitte fant jeg denne inndelingen og presiseringen som i alle fall for meg fremsto som nyttig:
​
Vi skiller mellom kunstig intelligens som et generelt fagfelt og de spesifikke teknologiene som stammer fra fagfeltet. De individuelle teknologiene har stadig blitt bedre til å gjennomføre oppgaver som bare mennesker var i stand til å gjøre, og disse teknologiene kalles «kognitive teknologier». Ledere i næringslivet og offentlig sektor bør derfor rette sin oppmerksomhet mot kognitive teknologier, og her er noen av de viktigste:

Fremveksten og utviklingen av ChatGPT har åpnet for stadig nye bruksområder ukjent for utenkelig for kort tid siden. MIT Sloan har i en publisert artikkel (bak betalingsmur) pekt på utarbeidelsen av strategi som et av disse områdene.
​
Nye områder og muligheter må tas med en klype salt og definitivt gjøres til gjenstand for testing. Artikkelen peker spesielt på tre forhold å være bevisst på:

Dette uttrykket var vi ekstra familiære med i de to foregående årene da vi snakket mye om vaksiner. Når det gjelder organisasjoner er det andre forhold som gjelder hvis motstandskraft skal tilstrebes. Hvorfor?
​
Tenk på krigen i Ukraina, nedgangen i markedene, den globale pandemien, behovet for talent og økt bevis på klimaendringer. I et stadig økende tempo. Kan ikke vaksinere seg mot slikt, men det er mulig å øke motstandskraften mot denne typen endringer.
​
McKinsey har sett på forholdet og kommer med følgende anbefalinger

For en tid tilbake beskrev vi den stundesløse Vielgeschrey (Ludvig Holberg 1723). Iført møllspist brokade og råtten pudderparykk, er han rastløs langt utover det normale. Han unner seg ingen pauser, og makter hverken å slappe av eller å nyte livet. Han mister oversikten over sine mange forvirrende forretninger og fryktelig viktige gjøremål. Det ender galt.
​
Den stundesløse var travel, men ikke produktiv. Det er imidlertid ingen motsetninger mellom disse to tilstandene gitt følgende forutsetninger som Vielgeschrey ikke tok seg tid til å tenke over:

Som leder opplever du nok fra tid til annen at medarbeiderne er mer eller mindre vanskelige, særlig når de er uenige med deg. Noren ganger utvikler slik uenighet seg til konflikt uten at du helt skjønner hvorfor og hvordan.
​
På høgskolen Kristiania (igjen) fant vi noen gode råd i sakens anledning.

Omtrent siden tidenes morgen har man drøftet hva god ledelse er. I de senere år har det dukket opp mange ulike betegnelser på fenomenet. Den siste jeg har registrert fant jeg hos Boston Consulting (BC) kalt Generative Leadership (oversatt av meg til generativt lederskap). Denne konsentrerer seg om tre H’er (Hode, Hjerte og Hånd). Da jeg var ung, var jeg medlem av fire H der den fjerde var Helse. Det hadde nok ikke vært dumt om BC hadde tatt med denne kjerneverdien også.
​
I deres praksis er hodet evnen til å se virksomheten på nye måter. Hjertet handler om forpliktelse, inspirasjon og engasjement. Med hånden følger naturlig innovasjon og utførelse. I min verden er helse å ta godt vare på sine medarbeidere knyttet til forventninger, tilbakemeldinger og konkret opplevelse av mestring.

Innen forsikring er det vanlig med gjenforsikring eller reassuranse dvs at man reduserer risiko ved å la andre være med og bære denne. Forholdet reguleres gjennom kontrakter. En av disse kontraktstypene heter Stop Loss. Vi kan kalle den hit, men ikke lenger.
​
Verden er full av høysang og forherligelse når det gjelder kunstig intelligens eller AI. Jeg sitter ofte og lurer på hvor AI ender og om vi trenger en stop loss. Kanskje er det mest hastigheten vi må begrense for å sikre kontroll med praktiske og etiske konsekvenser.
​
Sloan review hadde en artikkel med relevant tittel for en tid tilbake. Den het What Humans Lose When We Let AI Decide med undertittelen Why you should start worrying about artificial intelligence now.

McKinsey publiserte forleden sine 10 regler for vekst. I kortform fremstår de slik:
​
The ten rules of growth

1. Put competitive advantage first. Do you have a winning, scalable business model?

2. Make the trend your friend. Will your strategy shift your portfolio toward granular pockets of profitable market growth?

3. Don’t be a laggard. How do you benchmark your growth to that of your peers? Are you growing faster?

4. Turbocharge your core. Is your core primed for growth? If not, what will it take to reignite its growth?

5. Look beyond your core. A typical business plan generates 20 percent of revenue outside the core–does yours?

6. Grow where you know. Are you prioritizing new business opportunities where you are a natural owner?

7. Be a local hero. Do you have a winning formula in your home market?

8. Go global if you can beat local. Do you have a transferable advantage you can leverage to expand internationally?

9. Acquire programmatically. Do you have a blueprint that outlines why, where, and how you will pursue programmatic M&A?

10. It’s OK to shrink to grow. Can you divest parts of your portfolio to fund growth?

​
Enda kortere fremstilt: Vær bevisst på dine omgivelser, kjenn og tilpass egne forutsetninger til disse.

Av naturlige årsaker er jeg i disse dager opptatt av onboarding. NORSTELLA skal få ny daglig leder. En verdig etterfølger skal skapes.

Vi må derfor ha en plan og den må i løpet av en kort interimsperiode fange det meste. Jeg spurte open AI om onboarding med ulike vinklinger. Svarene har jeg tilpasset vår egen agenda kokt ned til følgende kulepunkter:
​

• Lær fra egen erfaring

• Etabler klare forventninger og mål

• Sørg for hensiktsmessig trening og støtte

• Bygg tillit hos alle berørte parter

• Skap forutsetninger for engasjement og vi-følelse

• Overvåk onboardingen og evaluer underveis 

​
En utdyping av disse punktene finner du her

For ganske mange år siden gikk det en reklamekampanje hvor sloganet[1] var «Jeg glemmer aldri et nummer jeg, vet du». For ordens skyld, det handlet om telefonnummer. På den tiden husket jeg mange nummer. I dag har den hukommelsen forsvunnet inn i mobiltelefonen. Med utgangspunkt i digitale muligheter har dette vært konsekvensen for mange muligheter. Etter hvert har dette blitt bekymringsfullt mange. Jeg har så langt brukt å skyld det på alderen, men heller ikke den er lenger egnet til å berolige. Inntil –
​
Jeg kom over en artikkel hos Digital Norway forleden som tok for seg fenomenet kunstig intelligens på bred basis. Normalt er slike artikler mest egnet til høysang knyttet til fenomenet, men her hadde forfatteren fått med seg at mulighetene har noen nedsider også; praktiske så vel som etiske.
Artikkelen er bygd på et intervju med Inga Strümke og lenker også opp mot det e-læringskurset Digital Norway tilbyr.
​
Interessert? Klipp på knappen under.
​
[1] A slogan is a memorable motto or phrase used in a clan, political, commercial, religious, and other context as a repetitive expression of an idea or purpose, with the goal of persuading members of the public or a more defined target group.

Spådommer om fremtiden skal du ta alvorlig. Det er der du skal være resten av ditt liv.
​
Fra Truls Berg, en av våre fremste endringsagenter, fant jeg forleden tolv slike spådommer:
​

1. En epoke er over, – store blå parteres!

2. Apple flopper, – arven etter Steve Jobs viser seg for tung å bære!

3. Microsoft kjøper McKinsey, – det blir et oppkjøpsår og nye bransjegrenser hviskes ut!

4. Apple, Google og Tesla entrer forsikringsbransjen!

5. Norske ledere oppdager at ESG – løsninger (Environental Social Governance) faktisk bidrar til positive bunnlinjer!

6. Helsesektoren vil i 2023 oppleve flere store skandaler

7. Vi går fra FOMO (Fear Of Missing Out) til FOGO (Fear Of Going Out) – ikke alle ønsker å møtes fysisk og digitale einstøinger blir et økende problem!

8. AI gjør alle våre data litt mer intelligente, og betydelig mer relevante!

9. IT- sjefer blir verdiskapere – eller outsources!

10. Innovasjonsbølgen vokser i styrke, – det gjør også gevinstene for de som lykkes!

11. NoCode får innpass hos IT sjefene – på høy tid!

12. De første avvenningsklinikkene for SoMe avhengige dukker opp

​
Begrunnelsen for valget av nettopp disse tolv finner du her.
​
Truls avslutter med å minne om at de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang så undervurderer vi de endringene som skjer på lengre sikt. Forbli realistiske optimister. Bruk listen som utgangspunkt for egne refleksjoner.
Lykke til med refleksjonene, morgendagen og alle de andre dagene i fremtiden!

En artikkel jeg leste forleden (publisert hos MIT Sloan) innledet slik:
​
Ukontrollerte, ikke menneskelige (in-human) AI-løsninger kan føre til katastrofal sosial skade. For å utvikle og distribuere ansvarlige AI-systemer, må du først tilpasse disse systemene til organisasjonens verdier. Deretter kan du vurdere hvilke skjevheter AI kan få lov til å forbedre.
​
Det nye systemet blir nesten alltid designet for å optimalisere effektiviteten, og uten å være oppmerksom på detaljene i enkeltsaker. Tanken er at ved å eliminere menneskelig dømmekraft, som i sin natur er formet av skjevheter og personlige verdier, ville det automatiserte programmet ta bedre, mer rettferdige og mer rasjonelle beslutninger til mye lavere kostnader.
 
Så feil kan man ta!
 
Les mer om hvordan dette kan motvirkes

NorStella var på Tolldagen 2023 og ble grundig orientert om tollmessige konsekvenser av dagens konfliktfylte og utfordrende verdensbilde. Viktigst for oss var imidlertid forholdene rundt DigiToll.

​

Både i plenumssalen og i en etterfølgende workshop rant det oss i hu en problemstilling fra Peer Gynt. Dovregubben spør: Øyner du dybden og Peer svarer: Det tykkes meg tåget.

​

Til DigiToll og ny lovgivning er det fortsatt knyttet mye usikkerhet og mange ubesvarte spørsmål på begge sider av bordet, men vi må tro at det meste av veien blir til mens vi går. Når man går på slike veier er det imidlertid viktig at de reisende viser stor tillit og raushet til hverandre. Krevende for en etat som har kontroll og korrekthet som sitt viktigste gen.

Overskriften har vært et spøkefullt munnhell blant speidere over flere år. Heldigvis finnes det alternativer til å redde skogen som er god å ha til nedkjempelse av CO2. Et av dem er digitalisering.
​
NorStella ble i sin tid etablert for å bevirke til god sømløs flyt av informasjon innen varehandelen.
 
Papirfraktbrevet (CMR) var et sentralt element i dette. Nye digitale løsninger har videreutviklet dette.
​
Nå har turen kommet til en heldigital versjon omtalt som eCMR. Det heldigitale fraktbrevet vil være en effektiv informasjonsbærer knyttet til den fysiske transporten fra vareeier til varemottaker og alle interessenter underveis av typen toll, vegvesen og politi.

Vi leser i Moderne Transport nr. 6 om ICS2. Bak den kryptiske forkortelsen ICS2- Import Control System 2– skjuler det seg viktige sikkerhetskrav som gradvis blir gjort gjeldende for all import fra tredjeland. Her gjelder det å følge med slik at det ikke blir bråstopp i tollen for din vareimport skriver artikkelforfatteren Olav G. Hermansen.
​
Du finner hele artikkelen her.
​
Vi benytter samtidig anledningen til å minne om nettverksmøte Internasjonal Handel 20. oktober på formiddagen sentralt i Oslo. Opptak fra møtet gjøres tilgjengelig når avholdt.
Informasjon og påmelding via EventBrite.
​
Hold deg faglig oppdatert om dette og tilsvarende tema ved hjelp av NorStella og dette nettverket.

Jeg overhørte under Arendalsuka at vår «digitaliseringsminister» i gavnet dog ikke i navnet; Gunn Karin Gjul, hevde at det ikke trengs mer penger til digitalisering av det offentlige. KS melder på samme tid at kommunene ikke har kapasitet til å ta i bruk ny teknologi som reduserer ressursbruken.

Dette med tid fikk meg til å tenke på Den Stundesløse av Ludvig Holberg. Her møter vi Kristiansands (ikke Arendals) noe loslitte og provinsielle barokkmiljø, først og fremst representert ved den geskjeftige og allestedsnærværende Vielgeschrey. Iført møllspist brokade og råtten pudderparykk, er han rastløs langt utover det normale. Han unner seg ingen pauser, og makter verken å slappe av eller å nyte livet. Han mister oversikten over sine mange forvirrende forretninger og fryktelig viktige gjøremål. Det må ende galt.

NorStella har analysert vår digitale tilstand og samlet funnene i en egen rapport med konklusjoner og anbefalinger. Rapporten vil danne bakteppet for et eget arrangement (Folkemøte) 22. september fra lunsj og utover. Meld deg på via Eventbrite.

Nysgjerrig? Rapporten kan du laste ned her.

Du kan også se opptak av vår opptreden i Arendal da rapporten ble lansert her

Gå til mauren og bli vis påstår et gammelt munnhell. Personlig har jeg vondt for å tro at dette er sant basert på til dels grundige feltstudier.
 
Når jeg ser maur ser jeg riktignok iherdig innsats, men ikke målbevisst. Jeg ser forsøk på å løse oppgaver (barnåler eller kvister) som langt overstiger den fysiske kapasiteten.
 
Selv etter et besøk i dyrehagen i Bern hvor de hadde laget en gjennomskåret maurtue slik at du kunne studere dens indre liv, ble jeg det minste overbevist. De kravlet rundt tilsynelatende uten mål og mening, men alle kan se at maurtua vokser og at manges kontinuerlige innsats over tid gir resultater. Dette er også et mål for NorStella; gode livsdyktige nettverk og aktiviteter som gir over tid skaper resultater.

Hvor mange ganger har du ikke havnet i heisen med en for deg betydningsfull person uten å ha utnyttet muligheten til å formidle et viktig budskap? Mange ganger antar jeg. En heistur er ganske kort så tiden må utnyttes godt. Mulig det blir endring på dette nå med alle de nye høyhusene som er planlagt rundt Oslo S.
​
Kanskje på tide å trene på hva du kan bruke denne tiden til?

Alle sitter og lurer på hvordan fremtiden vil fortone seg etter at pandemien er avblåst.
 
Endring blir det. Vi mener å ha hevdet i en tidligere artikkel at HR får økt betydning i fremtiden. De ansatte er virksomhetens viktigste, men også mest krevende ressurs selv om IT kanskje vil hevde noe annet. Data og tilgang på data som deles trumfer alle.
​
Påstanden understøttes av http://www.tilt.no som blant annet skriver:
​
HR har gått fra være en støttefunksjon til å være en strategisk partner til å være en aktiv skaper av fremtiden.

Covid har gjort noe med oss. Alle har vi blitt mere bevisste på frihet og mulighet for å gjøre egne valg og disposisjoner.
​
Samtidig har vi blitt vist en verden der dette er mulig; den digitale. Noen av oss har tatt den helt ut og blitt digitale nomader.
​
Vi har vært på det store internettet og funnet mer om dette nye fenomenet:

Under hele pandemiperioden har vi fått høre at tillit er vårt sterkeste kort som borgere og som nasjon. Vi snakker ofte om den nordiske modellen som ikke hadde fungert uten tillit (og respekt) mellom partene.
 
Basert på de siste måneders inngripende tiltak står det som et faktum at vi nærer stor tillit til våre politikere. Det har kun vært et fåtall og mest journalister, som har mumlet om forholdsmessighet. Vi har også erfart at tillit er lett å rive ned. En rekke skilsmisseforhold bærer bud om dette. Når tilliten er borte, går resten av relasjonen i stå.
​
Les mer om de forholdene som former tillit over tid her..

Pandemien har gjort noe med oss om vi ble smittet eller ikke.
 
Mange sitter og lurer på hva den nye normalen blir, eller fremtiden som VW kaller det i sine reklamefilmer.
 
Hjemmekontor, gjemmekontor eller bortekontor? Lurer du på det samme?

KPI kom med Balanced Scorecard fra Norton og Kaplan for flere år siden. Det tok litt tid før vi var familiære med begrepet og utnyttet det i praksis. Metoden Balacd Scorecard var det verre med. Der løp vi aldri linen ut. Metoden var for ambisiøs og krevende, men å fokusere og måle på KPI hadde vi stor nytte av.
​
I det siste året har det dukket opp et nytt begrep; OKR. Dette står for Objecitive Key Results og tjener samme formål; måling av framgang og fart, men på en mye mere pragmatisk måte.
​
For oss som har levd en stund blir vi minnet på praktiseringen av målstyring. Dette var vi opptatt av før Kaplan og Norton presenterte sin metodikk.
 
LYST til å lese mer om OKR?
​

NorStella streber etter sømløst samarbeid på tvers mellom alle sektorer, offentlige som private. Vi erfarer at dette er vanskelig. Det er og blir enklest å tenke på seg selv og sin egen linje.
​
Forholdet er forsket på og en langvarig studie med finske, danske og amerikanske forskere viser at prosjekter på tvers av organisasjoner ble hindret av maktstrukturer og tilhørende adferd. Dette visste vi. Alle har jo stått midt oppe i det. Godt uansett å få det belagt med forskning.
​
Det er som med trollene. Trekkes de frem i lyset sprekker de.

Dagens bedriftsliv er preget av stadig hyppigere endringer langs flere akser. Det er påstått at selv med dagens hastighet vil det aldri komme til å gå saktere. Farten skaper usikkerhet og frykt ((opplevd risiko). Kjenner du imidlertid og har kontroll på denne kan du konsentrere deg om konsekvens. Dermed har du manøvrert over i smulere farvann og skapt mulighet for å tenke forbedring og fremtid.
​
En blogg om strategi anviste forleden fire steg for å innovere virksomhetens forretningsmodell.
 
Denne inspirerte meg til å fabulere litt rundt disse fire momentene...

Vi er stolte av den norske modellen og hva den har skapt av borgfred og velferd. Denne modellen har vært god for Norge. Alle synes enige om dette. Gjennom skiftende politiske regimer har modellen gitt oss et land med små forskjeller, gode velferdsordninger til alle og høy økonomisk vekst. De tre pilarene (trygg økonomisk styring, felles velferdsordninger og et seriøst og organisert arbeidsliv) er tett koblet sammen. Modellen er bygd opp og utviklet gjennom tiår hvor vi har prioritert fellesskapets interesser gjennom brede velferdsordninger som omfatter alle i stedet for å dyrke egne motsetninger.
​
Jeg øyner igjen stikkordene enighet og tillit på tvers av forskjeller og ulike interesser. 
​
Vi så det også gjennom pandemien. Da tilliten begynte å svikte (og valgkampen foresto) oppsto slitasje og konflikter. 
​
Du kan lese mer om tillitsbasert infrastruktur her 

Corona karantene og hjemmekontor eller permisjon har gitt mange tid til å tenke og overskudd til å bli kreative. Ideene om innovative muligheter florer i mange miljøer. Noen av dem har substans nok til å bli skjellsettende eller disruptive som det er in å kalle slike nå. Men det er også mange som snubler og blir liggende langs vegen. Det finnes gode råd som kan avhjelpe slike utfall. Les om dem her:

​Vi fortsetter å følge Khrono (nyhetsavis for høyere utdanning og forskning). Nylig hadde Arne Krokan et innlegg hvor han fra sitt ståsted ryddet opp i begreper knyttet til digital læring. Ifølge ham er dette feil begrep fordi det ikke har noe med læring å gjøre All læring foregår inne i hodene våre, og der er prosessene analoge. Det som er digitalt, er stimuliene som kan føre til læring.  Fenomenet digital læring finnes derfor ikke. Transformasjonen er analog.
​

Professor Arne Krokan ved NTNU beskriver MOOC-landskapet og endringene dette har ført til i UH-sektoren i Khrono.
​
Hans påstand er at MOOC 2.0 vil revolusjonere mulighetene for læring og bidra til realisme i uttrykket livslang læring
Khrono på sin side sier at MOOC og MOOC-plattformer er betraktelig mer enn gratis og åpne nettkurs fra britiske og amerikanske prestisjeuniversiteter.

Allerede i januar hadde Harvard Business Review (HBR) i sitt ukentlige nyhetsbrev søkelys på caring culture i betydningen en bedriftskultur som tar vare på sine medarbeidere. Fremsynt!
​
Bare et par måneder senere sto vi midt oppe i en situasjon som i høyeste grad krevde «caring» fra oss alle.

Når frykten flytter inn, flytter fornuften ut! Da handler det nettopp om å ikke gi plass for frykten og heller utnytte den energien den utløser til noe som er positivt for deg nå og for fremtiden.
​
Her er derfor noen gode råd å reflektere over både i og utenfor karantenen.

Vår gode venn Kjetil Thorvik Brun i Abelia (medlem av NorStella Digitale Toppledere) gir følgende råd til vår nye digitaliseringsminister i sitt siste nyhetsbrev.

For noen uker siden, på julaften var dette et sentralt tema. For virksomhetene burde det være det hele året. Etter hvert som stadig flere områder underkastes kunstig intelligens eller dyp læring øker kravet til den som skal styre virksomheten og utnytte de menneskelige ressursene, de myke verdiene (soft-skills).
​
Maskinene kommer til kort på områder som sosial intelligens og emosjonell tilnærming til en problemstilling. Her er vi mennesker i alle fall foreløpig overlegne. Dette forspranget må vi sikre at vi beholder ved å belønne myk adferd i virksomheten.

Rapporten «Juridiske hindre for digitalisering» ble overlevert digitaliseringsminister Nikolai Astrup i slutten av november. Den kan lastes ned her.
Arbeidet som ledet frem til den ferdige rapporten ble godt dekket under det fullbookede arrangementet Fredag Morgen med Dataforeningen før vi tok juleferie. Arbeidet med rapporten høstet også berettiget ros da status ble presentert i nettverket Digitale Toppledere (som blir fasilitert av NorStella) i slutten av januar.
Ekspertgruppen som også fasiliteres av NorStella, har jobbet ufortrødent videre med presiseringer og nyanseringer. Planen er å oppdatere rapporten med nye hindre løpende gjennom 2020 - samtidig som departementet som ba om rapporten, holdes oppdatert ved at det blir dokumentert hvilke juridiske hindre som har blitt adressert siden ekspertgruppen overleverte første versjon av rapporten.
For å bidra til tilstrekkelig oppfølging hos myndighetene og for å sikre tilstrekkelig bredde av hindre -tilstrebes det å få en dialog med departementet i løpet av februar/mars. More to come!

Ytelsesmålinger er en kilen affære og krever for å lykkes god forankring hos de ansatte. Utfordrende er dette for tradisjonelle organisasjoner basert på stabilitet, statisk omverden, silostruktur i form av en strengt hierarkisk organisasjon med all makt samlet på toppen i et direksjonsmøte.
 
Denne typen organisasjoner praktiserer lineær planlegging med et sterkt fokus på hva som gavner virksomheten og eierne. Solid og forutsigbar, men «slow moving». Ytelse måles gjerne på en skala med konklusjon +/- ytelse på minstekrav. 

Når du tror det går galt så gjør det ofte det. Prøvd å gå på blank is uten brodder og selvtillit for eksempel. 
​
Jeg har allerede nevnt selvtillit og positiv innstilling. Her er noen andre momenter uløselig knyttet til personlig suksess i samkvem med andre mennesker det være seg på jobb eller privat.

Det er alltid lettere å ta beslutninger på vegne av andre enn på vegne av seg selv. En liten gruppe forskere ved Harvard har forsket på årsaken, og kommet frem til at for egen del er man så vidt fokusert på detaljene og risikoen at det ofte går ut over helheten.
 
På vegne av andre er det lettere å distansere seg og dermed se helheten og konsekvensene. Det være seg opp eller nedsiden.

I en årrekke har det vært dialog på IKT strategi som del av forretningsstrategien, eller som et frittstående virkemiddel/dokument. Erkjennelsen av IKT kun som muliggjører og ikke som standalone strategisk mulighet har etter hvert stilnet, men i det siste blitt erstattet av digitaliseringsstrategier og kullsviertro på at digitalisering isolert sett er veien til frelse og positiv topp og bunnlinje  
 
Dette vil føre galt av sted. Påstand fra min side, men sann fordi slike aktiviteter for ofte fokuserer på digitalisering isolert sett, og ikke på helheten i egen forretningsmodell. 

Det er mange som ikke kjenner stiftelsen NorStella og enda flere som ikke kjenner historien. Som en konsekvens av dette satte vi oss i 2016 ned og dokumenterte de siste 30 år som et supplement til den allerede foreliggende beskrivelsen av årene forut. Du finner begge dokumentene her på våre nettsider. 
​
De observante kan ane en dreining av vårt fokus i de senere år, fra å være ensidig opptatt av logistikk og handel, til å fokusere sterkere på dagens digitale utfordringer og muligheter for å kunne oppfylle vårt mål om å: 
​
Medvirke til digitaliseringen av Norge gjennom å være en nøytral møteplass som aktivt bidrar til økt samhandling på tvers av næringer, sektorer og profesjoner. Aktivt bidrag innebærer å invitere til konferanser og workshops, og ved behov ta initiativ til å etablere nettverksgrupper og prosjekter for dypdykk innen spesielle områder.