NORSTELLA

Hvordan datadeling og bruk av KI gir bedre offentlige tjenester og økt konkurransekraft i privat sektor
Digitaliseringsstrategien sier at Norge skal bli mest mulig digitalisert; ett av tiltakene er deling av data og bruk av KI for å gjøre offentlige tjenester bedre og å legge til rette for verdiskapning og innovasjon i både offentlig og privat sektor. 
 
36% av offentlig sektor bruker KI i dag, men aksepten for å ta i bruk KI er sterkt økende. 
 
Datadeling og bruk av kunstig intelligens (KI) har potensial til å gi enorm verdi. Her er noen av de viktigste fordelene:

• Bedre beslutninger: Når data deles mellom aktører (for eksempel innen helsevesen, transport eller energi), kan KI analysere mønstre og forutsi behov, noe som gir smartere og mer treffsikre beslutninger.

• Mer effektiv ressursbruk: KI kan optimalisere alt fra logistikk og energiforbruk til arbeidsflyt og produksjonsprosesser, noe som reduserer kostnader og miljøbelastning.

• Innovasjon og verdiskaping: Tilgang på data kombinert med KI-teknologi driver frem nye tjenester, forretningsmodeller og produkter – fra persontilpasset medisin til intelligente transportsystemer

• Bedre offentlige tjenester: Innen offentlig sektor kan datadeling og KI bidra til raskere saksbehandling, bedre velferdstjenester og mer målrettet innsats for innbyggerne.

• ​

Vi skal se på vellykkede bruk av datadeling og KI i følgende sektorer:

• Helse: Hvordan datadeling og KI kan gi mer presis diagnostikk, skreddersydd behandling og bedre folkehelse.

• Praktisk case:

• Bygg og anlegg:  Utvikling av digital tvilling, og BIM-

• Praktisk case:

• Klima og miljø: Bruk av KI for å forutsi ekstremvær, redusere utslipp eller optimalisere energiforbruk.

• Transport og mobilitet: Smarte byer, trafikkstyring og bærekraftige transportløsninger.

• Offentlig sektor: Raskere og mer rettferdig saksbehandling, ressursallokering og forebygging av svindel.​

​
Programmet er under utarbeidelse - følg med!

Fremtidens digitale Norge - gi råd til digitaliseringsministeren
​
Næringslivet må bli mer innovativt og offentlig sektor må bli mer produktiv! Hvordan kan de elementene spille seg gode sammen?
​
Seminar med fokus på de små og mellomstore bedriftenes utfordringer
​
Regjeringen har lagt frem en ambisiøs nasjonal digitaliseringsstrategi. Ett av tiltakene er å skape et mer konkurransedyktig næringsliv gjennom innovativ bruk av data, datadeling og digitalisering.
​
Men hvordan skal dette gjøres?  Ett av tiltakene er nærmere samarbeid mellom aktørene i næringslivet, offentlig sektor og bransjeorganisasjoner om deling og tilgjengeliggjøring av data, også knyttet til klima og miljø.
​
På seminaret vil vi presentere en rekke gode eksempler på nettopp dette. Avslutningsvis vil vi ha et innspillsmøte hvor deltagerne får anledning til å komme med konkrete innspill til digitaliseringsministeren om hvordan hun skal nå sitt mål i Digitaliseringsstrategien om å fremme et omstillingsdyktig og innovativt næringsliv. Bli med på høstens viktigste arrangement!
​
Samhandlingsarena #19 foregår 27.november kl 08.30 - 12.15.
​
​

Behov for en mer helhetlig strategi for livshendelser?
​
Livshendelser er et uttrykk for at brukerens behov skal settes i sentrum når vi utvikler digitale tjenester. Dette innfører økosystemtankegang i utvikling av tjenester og gir mer brukerrettede tjenester. Og ikke minst gir det motivasjon til å jobbe på tvers av sektorer.
​​​​
Livet leves på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Vi må jobbe sammen for å løse brukernes behov. Utfordringen for mange virksomheter er at det er krevende å se og jobbe med helheten i en livshendelse eller livssituasjon. En erfaring er at det kan være vanskelig å få relevante aktører med på laget. For mange brukeres livssituasjon er private aktører og frivilligheten en vel så viktig bidragsyter som offentlige myndigheter.
​
Det krever en ny måte å tenke på hvor løsninger utarbeides sammen på tvers av forvaltningen og med relevante private aktører, frivilligheten og innbyggerne. Noen ganger vil selve løsningen leveres på private aktørers digitale flater.
​
På seminaret, som er et samarbeid mellom Digdir og Norstella, vil deltakerne få innsikt i flere gode eksempler på en slik helhetstenkning. I paneldebatten vil vi ha en dialog om utfordringene og mulighetene en slik helhetstenkning gir. Det vil bli anledning til å stille spørsmål underveis.​

Er styringsstrukturen i forvaltningen et hinder for tverrsektorielt digitalt samarbeid? Hva er alternativet?
​
Regjeringen skal nå lage en ny digitaliseringsstrategi. Mange peker på at styringsstrukturen i dag er det største hinderet for effektiv og rask digitalisering, se Det er krise! Vi må organisere digitaliseringen annerledes! (cw.no) og Linjestyring utfordres – Stat & Styring (statogstyring.no).
​
Men verden er i endring. Tradisjonell sektortilnærming og prosjektmetodikk kommer til kort i møte med vår tids utfordringer. Klimakrise og en kommunesektor og et helsevesen under press er eksempler på utfordringer som krever tverrsektorielt digitalt samarbeid. Det er derfor en sammenheng mellom det å forstå og å tilpasse seg endringer i omgivelsene, og det å etablere styringsstrukturer som egner seg for tverrsektorielle digitaliseringsprosjekter. Dette krever nytenkning og nye tilnærminger til digitaliseringsarbeidet. Dette utfordrer dagens styringsstruktur i forvaltningen. Mens strategien fra 2019 klart peker på behovet for sammenhengende tjenester, sier den også at "vi i dag mangler metodikk for samarbeid og tverrgående tjenesteutvikling".
​
Samtidig er det fra 2015 igangsatt en rekke digitaliseringsprosjekter som samarbeidsprosjekter mellom offentlig og privat sektor som benytter en helt annen styringsstruktur i retning av nettverksstyring og organisering.
​
Hva kan forvaltningen lære av disse prosjektene?
 
Samhandlingsarena # 18 foregår 14.9, 28.9 og 12.10 

NORSTELLA arrangerte for kort tid siden vårt første folkemøte med søkelys på eierskap til egne data.
​
Hensikten med folkemøtet var å samle så mange som mulig av interesserte parter, for å informere om tingenes tilstand på et nærmere definert saksområde (eierskap til data) og på den måten åpne for dialog, innspill og spørsmål med sikte på å få til bred medvirkning og engasjement.
​
Hovedtesen i møtet var at vi ukritisk gir fra oss råderetten over egne data til aktører som vet å utnytte denne langt utover hva vi greier å forestille oss. Ikke nødvendigvis i ideell hensikt
​
Arrangementet ble gjennomført både digitalt og analogt. Tilbakemeldingene var positive.
 
​​NORSTELLA planlegger i disse dager ulike former for oppfølging av hovedtemaet, blant annet gjennom et nytt folkemøte i 2022.​​

AKSON - NORSTELLA viser vei.
​
Alle er enige om behovet og målet. Mange mener Akson ikke er løsningen på de utfordringer helsesektoren har. NORSTELLA tar opp denne problemstillingen på sin Samhandlingsarena 7. oktober. Vi vil da peke på de alternativene som finnes og det handlingsrommet som eksisterer. For vi er sikre på at det er der!
​
NORSTELLA avviklet sin 17. samhandlingsarena i oktober med nesten 100 fysisk til stede og over 200 på stream. Tradisjonen tro brukte vi Sli Do i dialogen med salen og deltagerne for øvrig.
​
Fra NORSTELLAs side ble det lovet utdypende informasjon på de problemstillingene som ble reist.
​
Vi har derfor systematisert materialet og innhentet svar. Noen er besvart direkte, andre ved å vise til supplerende kunnskapskilder.
​
Du finner materialet fra Samhandlingsarena # 17 her
​
NORSTELLA gjennomførte en Oppfølging etter Akson - 16.2.2021 - dette materialet finner du her

DATA ER IKKE GULL - ENNÅ 
 
NORSTELLA har sagt at 2019 skal være «Året for deling av data», og har etablert en faggruppe for toppledere om dette  temaet. Før sommeren skal også Regjeringens Digitaliseringsstrategi som har «deling av data» som hovedtema, komme.
 
«Deling av data» er derfor et høyaktuelt tema for digitalisering av forvaltningen, men også for Norge som nasjon slik også  den utredningen fra Digital Norway som ble lagt frem for næringsministeren i fjor høst sier.
​
Programkomitè:
Jon Arve Risan, NORSTELLA
Trygve Skibeli, NORSTELLA
Arild Haraldsen – moderator for debatten

eHELSE
​
Helse- og omsorgssektoren representerer den største utfordringen for vårt velferdssamfunn. Ikke bare øker kostnadene som følge av «eldrebølgen», men vi erfarer i mange tilfeller at kvaliteten på tjenestene forringes.
​
Denne utfordringen åpner gode muligheter for forretningsutvikling og innovasjon – både for offentlig sektor og næringslivet. I offentlig sektor har regjeringen vedtatt en ambisiøs strategi, og tatt strukturelle grep i form av bla. etablering av Direktoratet for e-helse.
 
Spørsmålet er om strategiene og tiltakene er bærekraftige og om vi utnytter ressursene og kompetansen Norge besitter.
I denne Samhandlingsarenaen vil vi få belyst hva disse tiltakene går ut på, og presentere ulike perspektiver som kan supplere eller forsterke de tiltakene som er satt i gang.  

Digitaliseringen av kommunesektoren. 
Hvor står vi i dag? Hvor går vi?
​
Bakgrunn
For fire år siden ble Kommunal- og moderniseringsdepartementet etablert. Det var en sammenslåing som skulle sikre at «digitaliseringen av offentlig sektor» skulle omfatte både stat og kommune, og at en skulle se dette i sammenheng. Hva har skjedd på disse 4 årene?
 
Noe har skjedd på disse årene:
 

• Kommunereformen er betegnet som den største innovasjonsprosess i offentlig sektor som kan utvikle nye velferdstjeneste for innbyggerne, mer effektiv næringslivsutvikling for bedriftene, og en mer samordnet og effektiv planlegging for de sammenslåtte kommuner.

​​

Digitalt førstevalg – hvordan utvikle gode, brukerorienterte tjenester?

«Digitalt førstevalg» og «brukeren i sentrum» er helt sentrale elementer i Digital Agenda, men fortsatt sendes tonnevis av skjemaer på papir og mange offentlige- og private virksomheter organiserer seg etter gammel silo-modell.
 
Det er også en utfordring at noen aktører fokuserer på offentlig sektor alene – men digitaliseringen med brukeren i sentrum forutsetter at hele Norge tas med (også næringslivet).