NORSTELLA

Bakgrunn

 

Helse-Norge står overfor store utfordringer. Det blir flere eldre, og flere har kompliserte sykdomsbilder. I dag har en typisk norsk kommune både fem og seks ulike pasientjournalsystemer. Disse journalsystemene kan sende meldinger til hverandre, men kan ikke dele pasientinformasjon seg imellom eller med journalsystemene som blir brukt av helsepersonell, samtidig som flere oppgaver flyttes fra sykehus til kommunene og omsorgstjenestene. Men ikke minst opplever kommunene at journalsystemene er lite fleksible og brukervennlige og ikke understøtter arbeidsprosessene i tjenesten på godt vis.

​

I tillegg har helsetjenesten en komplisert verdikjede med flere statlige, kommunale og private aktører. For å få til en helhetlig helsetjeneste må det legges bedre til rette for bedre samhandling både internt mellom kommunens tjenester og mellom sykehus, kommuner og fastleger for et tryggere pasientløp.

 

Det er derfor bred enighet om at IKT-systemene i kommunesektoren må forbedres, og at samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenestene må fornyes. Løsninger må gi muligheten til både å løse dagens og fremtidens utfordringer samtidig som det legges til rette for lokale tilpasninger, tjenesteutvikling og innovasjon.​

​

Derfor ønsker man nå innført en felles pasientjournal for hele kommunesektoren (utenfor Midt-Norge), kalt Akson. Prosjektet har støtte fra Regjeringen, KS og et flertall av kommunene.  og det er igangsatt et felles arbeid som skal tydeliggjøre forhold som gjennomføringsstategi for stegvis utvikling, styring, organisering, risiko, finansiering og konsekvenser for kommunene. Alle er enige i behovet for endring og at det er tidskritisk å få det til. Men samtidig har flere miljøer stilt seg skeptisk til om Akson er det rette virkemiddel for å nå dette målet. Tunge faglige innvendinger har kommet fra både forsknings- og andre fagmiljøer, leverandørindustrien og fra kommunene selv, bla Oslo kommune (se samlesiden av ulike artikler om dette temaet).

 

Hovedinnvendingen går på at prosjektet har for høy risiko, og at løsningen ikke bør ligge i anskaffelse av et felles system for kommunene, men i å bygge en åpen plattform med felles standarder, informasjonsmodeller og språk som definerer dataene.  I en slik åpen plattform kan alle leverandører konkurrere om å utvikle systemer basert på de samme standardene.

 

Samtidig mener prosjektet selv at det skal bygge på åpne standarder og grensesnitt som gir muligheten for å begynne med en kjerne av funksjonalitet og bygge løsningene over tid i samarbeid med leverandørmarkedet, og med muligheten for flere anskaffelser. tillegg skal kommunene kunne utvikle egne løsninger som kan knyttes til en felles journalplattform. En slik tilnærming skal bidra til å redusere kompleksitet og risiko, ifølge prosjektet..

​

Etter planen skal en slik kommunal journalløsning anskaffes i løpet av 2021-2022, og de første kommunene vil kunne ta journalløsningen i bruk fra 2025.  I tillegg vil det bli anskaffet en helhetlig samhandlingsløsning for hele helsesektoren. Samhandlingsløsningen vil i første omgang ta utgangspunkt i eksisterende felleskomponenter, slik som helsenettet, grunndata, kjernejournal, helsenorge.no og e-resept. I fremtiden vil den kunne utvikles tilleggsfunksjonalitet som vil erstatte deler av dagens samhandlingsløsninger.

​

Akson har en investeringskostnad på 11,2 milliarder kroner. I en eventuell Stortingsbehandling av Akson er det investeringskostnaden, og statens andel av denne, som det skal tas stilling til. I den samfunnsøkonomiske analysen er kostnadsvirkningene estimert til 22 milliarder kroner. Dette inkluderer investeringskostnader, drift- og forvaltningskostnader i en periode på 10 år, i tillegg til endrings- og omstillingskostnader. Prosjektet har en positiv nettonåverdi på 2,9 milliarder kroner, som betyr at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

​

Mer om Akson kan du lese her.

​

Samleside fra KS om Akson 

​

Lenke til alle artikler om Akson i Dagens Medisin

 

Problemstilling

Prosjektet har fått stor oppmerksomhet og kritikk.

​

• Flere av kommunene og KS sier det er absolutt nødvendig å få en ny felles pasientjournal så snart som mulig nettopp av de grunner som er nevnt ovenfor. Parallelt må det arbeides for en ny samhandlingsfunksjon og behov for å vinne erfaring på forbedring også av dagens systemer. Andre sier at vi ikke kan vente til 2025 før en ny journalfunksjonalitet er implementert.

 

• Det blir også fremholdt at det er vanskelig å planlegge for digitalisering langt frem i tid fordi utviklingen i både helsemarkedet og i teknologien går så fort. Teknologien bidrar til å flytte helse- og omsorgsoppgavene fra sykehus til hjemmetjenesten. Det er også i økende grad behov for integrasjon ikke bare mellom pasientjournalene, men også mellom journalene og pasientgenerert informasjon, velferdsteknologiske løsninger, sensorer til bruk under klinisk behandling, etc.

 

• Både KS, kommunene og andre aktører peker på at tilnærmingen bør ivareta filosofien fra økosystemer, plattformtenkning og deling av data fremfor ren applikasjonsutvikling, noe som i dag begynner å bli mer utbredt også i store kompliserte organisasjoner som NAV og Skatt, etc.

 

• Det stilles også spørsmål om ikke et slikt prosjekt som Akson/samhandlingsløsning er i strid med Regjeringens digitaliseringsstrategi om at «de store IKT-prosjekters tid» er over, og at en i stedet går over til mindre inkrementelle og mer eksperimentelle prosjekter med hyppig produktleveranser. Selv om KS og kommunene fremhever behovet for at Akson utvikles gjennom stegvis og smidig tilnærming er mange usikre på om dette vil skje i praksis. 

 

• En nylig fremlagt Kvalitetssikringsrapport peker på at prosjektet har høy risiko, og med mange uavklarte problemstillinger.

​​

Relevant litteratur som beskriver bakgrunn og problemstilling:

Kommunene: Samhandlingsløsning og en fullverdig journal er et ufravikelig krav

KS: Akson må gjennomføres stegvis skal vi lykkes

Oslo kommune skeptisk til Akson

Debatt på Ehin: Advarer mot risiko i journal-prosjektet

DIPS: Refser gigantisk IKT-prosjekt

Visma: Stor risiko for å feile med Akson

Helseledere: Pasienter i sykehjem kan ikke vente i 10 år på Akson

Helseminister Bent Høie: Kritikken mot Akson er prematur

Robert Steen: Elefanten i rommet

Tor Arild Sunnevåg: Elefanten i rommet x 2

Margunn Aanestad: Akson, elefanter og – Vipps.

Susanne Monica Prøsch om Akson: Som man roper i skogen får man svar

Dagens Medisin: Dette gjorde danskene feil da de skulle innføre felles pasientjournal

Det finnes ikke noe alternativ til Akson

Hva er problemet med Akson

Jon Hareide Aarbakke: Digitale krøtterstier

Stein Olav Skrøvseth: Akson er feil svar på riktig spørsmål

​

Med dette som utgangspunkt inviterer NorStella til en ny SAMHANDLINGSARENA den 7. OKTOBER.

Deltagelsen er kostnadsfritt. Om du ikke har meldt deg på enda, må du gjøre det nå!

​

​

TID: 7. oktober 08:30- 13:00 - registrering fra 08.00 - bespisning 10:30 - 10:50

STED: Oslo Kongressenter, Youngs gate 21, Oslo

​

Vi håper å se deg, hjertelig velkommen!

​

​

Arrangementskomité: 

Jon Arve Risan - Daglig leder NorStella

Trygve Skibeli - Styreleder NorStella / Miles

Arild Haraldsen - StratIT

​

​

​

​

​

 

Programmet er med forbehold om endringer