Bakgrunn og arbeidsgiver nå: 

Jeg jobber som forretningsutvikler i avdeling for forretningsutvikling i Brønnøysundregistrene. Der har jeg vært siden 2018. Før det jobbet jeg tre år i byrådsavdeling for Finans i Oslo kommune, som arkitekt i Program for elektroniske tjenester. Jeg jobbet særlig med Prosjekt for fellesfunksjonalitet og bidro med kompetanse på blant annet nasjonale felleskomponenter og personvern. Jeg begynte i Oslo kommune etter elleve år i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Det vil si, Difi ble ikke etablert før 2008, så de første årene var jeg ansatt i Norge.no, som var en av etatene som tilsammen ble til Difi. I de årene jobbet jeg med en rekke ulike tema, bl.a. veiledningstjenester på nett (Norge.no og MinSide), eID og ID-porten, standardisering og informasjonsforvaltning.

Hva er den viktigste erfaringen du tar med deg inn i arbeidet med NORSTELLA?

Jeg har lang erfaring med digitalisering i offentlig sektor, både fra stat og kommune. Men den viktigste erfaringen i arbeidet for NORSTELLA, tror jeg kan knyttes til erfaring med tjenestedesign som verktøy, samt deltagelse i Nordic Smart Government and Business.

Jeg lærte om tjenestedesign da jeg jobbet i Oslo kommunes "Program for elektroniske tjenester". Her fikk jeg oppleve "magien" når man snur perspektivet, fokuserer på å forstå brukerreisen til en innbygger eller bedrift, og hvordan tilsynelatende velmente og brukervennlige tjenester fra det offentlige kan bli en fragmentert og frustrerende opplevelse.

I det nordiske samarbeidsprogrammet "Nordic Smart Government & Business" var målet å gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norden. Mye viktig forarbeid var gjort da jeg kom inn i det i 2018, som dannet hypoteser vi jobbet videre med. Det var en svært lærerik erfaring for min del, og hvis jeg skal trekke frem noen av lærdommene, velger jeg disse:

• For det første var det dokumentert gjennom et business case fra EY at gevinsten av å optimalisere rapportering til myndighetene var relativt liten, sammenlignet med gevinsten ved å sikre effektiv digital samhandling. Det rimte også med funnene i en interessentanalyse fra Deloitte om at digitaliseringsprosjekt i offentlig sektor i noen tilfeller medfører investeringskostnader i næringslivet, samtidig som gevinstene kommer i offentlig sektor.

• For det andre hadde arkitekturarbeidet identifisert bedriftenes systemportefølje som nøkkelen til å forbedre den digitale samhandlingen. Det er lett for offentlig sektor å fokusere på hvilke systemer som bør utvikles i egen regi for å løse behov, men her var det tydelig at de største gevinstene for næringslivet kunne oppnås med utgangspunkt i å forbedre det digitale økosystemet rundt bedriften.

• For det tredje var det innsikten i at en "digital transformasjon" av de små og mellomstore bedriftene, i begrenset grad kan overlates til bedriftene selv. De færreste små bedriftene i Norge har en egen IT-avdeling, en "Chief Digital Transformation Officer" eller et tverrfaglig, autonomt og smidig produktteam. De fleste har mer enn nok med å få jobben gjort. Bedre utnyttelse av digitale løsninger

• For det fjerde var det forståelsen av at offentlig sektor spiller en viktig rolle i å gjøre bedriftenes økosystem bedre. Systemleverandørene må stadig forholde seg til endrede grensesnitt, og andre krav fra myndighetene. På den ene siden har det bidratt til kapabiliteter som støtte for elektronisk faktura (EHF), og direkte rapportering system-til-system av årsregnskap, inntektsopplysninger og mva. Men -- og her er vi tilbake til punktet om tjenestedesign -- disse kravene kommer ikke som resultat av en helhetlig tilnærming med utgangspunkt i bedriftenes brukerreise og behov. Det er isteden en serie av ukoordinerte krav som springer ut fra hvilke oppgaver myndighetene har behov for å løse. Det er et stort nok problem i seg selv, men det forsterkes av at EU har økt hastigheten på initiativ som påvirker norsk næringsliv, men som håndteres på en fragmentert måte av norske myndigheter.

Hvorfor mener du NORSTELLA er viktig akkurat nå?

Jeg tror NORSTELLA, som en nøytral stiftelse, som ikke har andre mål enn å jobbe for sitt eget formål, har potensiale til å være den arenaen der offentlig sektor og næringsliv kan møtes og samarbeide om å finne de beste løsningene på behovene - løsninger som sikrer at myndighetene løser sine samfunnsoppdrag, samtidig som næringslivet får systemer som støtter deres prosesser og øker produktiviteten.

Så akkurat nå, håper jeg NORSTELLA kan bidra til å få offentlig sektor til å forstå potensialet som ligger i å digitalisere på en måte som gir gevinster for næringslivet. Alle ønsker økt produktivitetsvekst, og jeg er overbevist om at det ligger et stort potensiale her. Offentlig sektor må unngå å bli for selv-sentrerte, istedenfor å kun fokusere på egne løsninger, og egen effektivisering, må det tas utgangspunkt i næringslivets prosesser, og hvordan myndighetene kan bidra til økt grad av automatisering der. Da blir også datagrunnlaget som danner grunnlaget for rapportering til myndighetene, bedre, mer oppdatert, og vanskeligere å manipulere. Det er vinn-vinn. Og vinn.

Hvilket problem håper du at NORSTELLA kan bidra til å løse de neste årene?

Etter min mening går vi inn i en svært spennende periode, siden regjeringen har lagt frem et lovforslag om pliktig digital bokføring og e-fakturering mellom virksomheter. Denne måten å lovfeste krav til digitale kapabiliteter er ny, og åpner både for en ny ansvarsfordeling -- er det riktig at en rørlegger er ansvarlig for feil i XML-filer som genereres av systemet hen bruker? -- og å stille krav til utvidet samhandlingsevner/interoperabilitet i systemene. Målet bør være at ingen i fremtiden gjør oppgaver manuelt, som maskinene gjør mye bedre. Idag er det ofte forretningsmessige barrierer, altså pris, som gjør at det sitter folk og taster inn betalinger nettbanken og gjør bankavstemming manuelt. Samtidig har vi erfaring med EU-initiativ som PSD2 at det er mulig å stille krav til at det skal tilbys standardiserte API, og at de skal være gratis å bruke. Danmark har også vist gjennom sin nye bokføringslov at det er mulig å stille en rekke funksjonelle og tekniske krav til regnskapssystem.

Lovforslaget har gjort mange avgrensninger, for eksempel er ikke kvitteringer en del av forslaget, selv om det åpenbart har mye å si for næringslivet. Spesielt blir det viktig nå som KI gjør det superenkelt å manipulere PDF-er og bilder av kvitteringer. Det er også mange aktører som unntas fra kravet om å sende elektronisk faktura, f.eks. bankene for sine tjenester, og også offentlig sektor for sine avgifter.

Hva er den største styrken i NORSTELLA-miljøet som flere burde kjenne til?

Jeg klarer ikke å begrense meg til en ting, så det blir to.

Det ene er at vi er en stiftelse som ikke har noe annet mål enn stiftelsens formål - som handler om å forbedre den digitale samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet og offentlig sektor.

Det andre er at styret består av personer fra både offentlig og privat sektor, med erfaringer fra en lang rekke ulike problemstillinger knyttet til digitalisering, enten det er å starte programvareselskap, eller være bruker av digitale løsninger i næringslivets prosesser.

Hva er du mest optimistisk for innen ditt fagfelt akkurat nå?

Jeg synes det er fascinerende å se hvordan KI ikke bare kan brukes til å løse oppgaver direkte, men til å lage skreddersydd programvare for et behov. Jeg tror det ligger store muligheter for forenkling for næringslivet i enda mer programvare, som er enda bedre tilpasset bedriftenes behov og arbeidsprosesser. Samtidig blir det da også viktig at det finnes standarder for dataene som skal utveksles mellom systemene. Så jeg er optimistisk for at vi fremover får mer oppmerksomhet om standardisering.

Hva motiverer deg til å bidra i NORSTELLA?

Jeg har alltid jobbet i offentlig sektor, med digitalisering, og det har tatt tid før jeg har forstått hva som er utfordringene når offentlig sektor velger og gjennomfører digitaliseringsprosjekter; istedenfor å jakte de prosjektene som gir aller størst effekt i samfunnet, blir det ofte offentlig sektors egne behov som blir førende.

NORSTELLA gir mulighet til å rette oppmerksomheten andre steder; hvordan oppnår vi størst mulig gevinster for samfunnet? For litt siden leste jeg boka om Brønnøysundregistrenes historie og der kommer står det blant annet om Kåre Fløisand, og hans arbeid som allerede i 1973, gjennom "Rådet for databehandling i staten" foreslo at det burde finnes tre grunnlagssystemer, for personer, bedrifter og eiendommer. Slik jeg tolker det var han på mange måter slags virksomhetsarkitekt for samfunnet som helhet, ikke for en enkelt institusjon. Det er kanskje veldig ambisiøst -- eller naivt -- eller begge deler, men jeg har en tro på at NORSTELLA kan spille en rolle i å utforme "virksomhetsarkitekturen" for Norge. Jeg tror ikke det er en enmanns-jobb, men at møteplasser og nettverk NORSTELLA legger til rette for, kan skape de diskusjonene og ideene som trengs for å få løsninger til det beste for samfunnet.