NORSTELLA

​

Tirsdag 21. oktober inviterte Norstella til et digitalt møte om lovforslaget om pliktig digital bokføring og e-fakturering mellom virksomheter, som har høringsfrist 31. oktober.

 

Ca tjue deltagere fra blant annet tolletaten, DFØ, Regnskap Norge, system- og integrasjonsleverandører som Tietoevry og Logiq. Det var også deltagelse fra den svenske digitaliseringsmyndigheten, Digg.

 

Styreleder i NORSTELLA, Rolf Lysfjord ønsket velkommen og fortalte om formålet med møtet. Deretter presenterte Steinar Skagemo innholdet i lovforslaget, før Andreas Stokka fra Fiken innledet til diskusjonen ved å gå gjennom noen av forslagene til forenkling for næringslivet han mener lovforslaget kan legge til rette for. Skagemos presentasjon inneholder lenker til Stokkas serie med innlegg på LinkedIn med forenklingsforslag, og er tilgjengelig her:

 

https://docs.google.com/presentation/d/1a4ffRiuZPYkLB3O9N1vdp9nYgLocPrggIRA7V6lsC_Q/edit?usp=sharing

 

Blant forslagene fra Stokka er blant annet å øke mva-grensen til 100.000,-. Dette er et forenklingsinnspill i seg selv, og står også på Regnskap Norges liste over forslag, se : https://www.regnskapnorge.no/naeringspolitikk/forenklinger/ I sammenheng med lovforslaget vil en slik endring også heve terskelverdien slik at de aller minste bedriftene kan slippe krav om digital bokføring og EHF. Det vil redusere noe av problemet med at den samfunnsøkonomiske analysen viser at fordelingsvirkningene for de minste bedriftene er negativ - de får høyere kostnader enn gevinster.

 

Stokka ønsker også at kravet om å sende EHF kommer tidligere, siden det i dag er mange tilfeller der avsender kan sende EHF allerede, og mottakeren har aktivert mottak og ønsker EHF, men der det likevel ikke skjer. For eksempel fordi det krever at mottakeren kontakter avsenderen for å aktivere det.

 

Et tredje forslag var at det også er behov for å digitalisere kvitteringer.

 

I en annen sammenheng har Stokka også trukket frem et behov for følge opp bankenes API-er som de leverer som del av Open Banking/PSD2-reguleringen, se: https://www.linkedin.com/posts/andreasstokka_jonas-gahr-st%C3%B8re-var-p%C3%A5-bes%C3%B8k-activity-7384479484177055744-UcrQ?utm_source=share&utm_medium=member_desktop&rcm=ACoAAAAKdUgBt5BR6V_utyEENmaBe6GUZ5yxVQU Siden disse API-ene ikke gir detaljert nok informasjon for å få til effektiv samhandling mellom regnskap og bank, må man bruke bankenes eksisterende API-er. For de minste bedriftene blir disse uforholdsmessige dyre - det kan tredoble prisen sammenlignet med hva det koster i måneden å ha et regnskapssystem. Men da forsvinner også mye av gevinsten ved EHF, siden bedriften dermed uansett må drive manuell punching av data, og slik sett blir fordelingsvirkningene av lovforslaget enda dårligere.

 

I den åpne diskusjonsrunden dreide det seg særlig om lovforslagets krav om overgang til EHF også for de som i dag benytter andre elektroniske handelsformater, heretter for enkelhets skyld referert til som EDI. Lovforslagets rasjonale er at EHF er en mer moderne standard som bl.a. støtter utveksling uten at to parter må gjøre noen forberedelser. Så sant begge aktørene har støtte for EHF, vil peppol-nettverket sikre at handelsdokumentene kommer frem. I den samfunnsøkonomiske analysen er det identifisert at dette innebærer omstillingskostnader, men at omfanget er usikkert. Denne usikre kostnadskomponenten er en av grunnene til at lovforslaget anbefaler såpass lang tid før EHF skal være eneste mulighet for fakturering mellom virksomheter, og samtidig en sikkerhetsventil i form av muligheten til å søke individuelt og tidsbegrenset unntak fra kravet.

 

Noen av momentene som ble trukket frem i diskusjonen rundt kravet om omstilling fra EDI til EHF:

 

• Innlåsingseffekt av EDI: Utfordring med eksisterende EDI-løsninger er at de kan bidra til innlåsing i eksisterende systemer

​

• VIDA kan kreve endringer uansett: Det er usikkerhet om VIDA blir norsk rett, og i så fall når. Det vil ha betydning for tidslinje for eventuelle endringer til eksisterende EDI-integrasjoner

​

• Usikkerhet om tallgrunnlaget: Den samfunnsøkonomiske analysen er tydelig på at det er stor usikkerhet om omstillingskostnadene. Flere satt med informasjon som tyder på at tallene som som brukes i lovforslaget på andel EDIFACT er for lavt, og at EDIFACT brukes i mye større omfang i dag enn det som legges til grunn i den samfunnsøkonomiske analysen

​

• Forskjell i funksjonalitet: EDI-løsninger er ofte mer spesialiserte til type varer og prosesser i en verdikjede, som EHF ikke har funksjonalitet for å dekke i dag, og som det er usikkert om vil være på plass innen overgangen må være på plass. Dette kan også henge sammen med at EHF foreløpig er utviklet først og fremst for offentlige anskaffelser

​

• Svær store omstillingskostnader og minimal/ingen gevinst: Kombinasjonen av de to ovennevnte punktene innebærer at det kan bli svært høye kostnader knyttet til overgangen, samtidig som gevinsten er liten — dette er aktører som allerede har tatt ut store gevinster på å utveksle standardisert, digital informasjon. Dette er for øvrig et punkt som kanskje burde fremgå også under fordelingsvirkninger i lovforslaget. Under fordelingsvirkninger nevnes bare de minste aktørene, som i dag er "helmanuelle" og vil få relativt store utgifter sammenlignet med gevinst, og potensielt netto tap. Diskusjonen tyder på at det samme kan gjelde for de som i dag er "heldigitale" gjennom eksisterende EDI — de vil få store omstillingskostnader men potensielt ingen gevinst. Det ble referert til estimat fra Tyskland på 50.000 årsverk for en tilsvarende omstilling. Samtidig var det andre som mente at dette tallet var altfor høyt, men selv et mye lavere tall innebærer en betydelig kostnad, uten at bedriftene det gjelder nødvendigvis får noen gevinst. 

​

• Kostnader i tilkobling kontra drift: Det krever mer investeringer å få på plass en EDI-basert integrasjon, men det ble trukket frem at de ofte var mer forutsigbare når de først var satt opp. Med EHF var det flere som opplevde at det kunne være såpass stor ulikhet i bruken av standarden at det jevnlig var EHF-dokumenter som ikke lot seg håndtere av systemene

​

• Fører til forsinkelse av gevinster: Begrunnelsen for å ha lang innføringstid (2030) for krav om å motta EHF er for å redusere omstillingskostnadene fra EDI til EHF. Men det betyr at vi også utsetter gevinsten fra overgangen fra papir/PDF til EHF. Det vil være en fordel å få til overgangen fra papir/PDF til EHF så fort som mulig, og uheldig hvis den overgangen forsinkes av et kanskje uhensiktsmessig strengt krav om overgang fra EDI til EHF

 

• En annen løsning er mulig: EHF som krav — at alle må støtte å både sende og motta — men med mulighet for at kunder og leverandører kan avtale å bruke noe annet. En slik modell er visstnok valgt i Belgia. Tankegangen er at en aktør som inngår i en verdikjede der det brukes EDI, neppe vil ha noen problemer med å kunne håndtere EHF ved siden av, i forbindelse med ad-hoc-leverandører eller -kunder. Dette håndteres allerede i dag av alle de som bruker EDI i en sammenheng, men er pålagt å levere EHF i forbindelse med faktura til offentlig sektor, og mottar EHF fra bl.a. Skatteetaten i forbindelse med restskatt.

 

Av andre ting som kom frem i diskusjonen var bl.a. følgende:

 

• EHF bør kunne valideres opp mot konto-register som sikrer at faktura-avsenderens kontonummer matcher kontoer eid/disponert av avsenderen, for å redusere muligheten for svindel. Norge blir visstnok forpliktet til å ha et slikt konto-register på plass i forbindelse med gjennomføring av EU-regelverk om anti-hvitvasking

​

• Mulighet for å ha kontraktsnummer som del av informasjonen i EHF. Dette behovet har bl.a. mange i offentlig sektor gitt uttrykk for overfor DFØ.

​

• Hvordan er lovforslaget tenkt i forhold til internfakturering?

​

• Erfaringer fra piloter på e-kvittering fra Nordic Smart Government and Business viser at det er kostbart å integrere e-kvittering 1:1, sammenlignet med å bruke Peppol

​

• Det er prosesser for å endre standardene som ligger til grunn for EHF, bl.a. for å bedre støtte B2B, og det er viktig at disse forbedringene blir med når næringslivet blir pålagt bruk. Det skal visstnok være håndtert ved at lovforslaget ikke peker på kun en versjon av EHF-standarden (3.0) men at det også står "eller nyere".

​

• Tolletatens arbeid i årene fremover med Fremtidens tollbehandling, som nettopp har fått finansiering på statsbudsjettet, er også en sentral interessent i elektroniske handelsdokumenter, ettersom tolldeklarasjoner i stor grad kan gjenbruke informasjon fra disse

​

• EHF er en norsk implementasjon av PeppolBIS (Peppol Business Interoperability Specification), som forvaltes av OpenPeppol. Det arbeides med endringer i Peppol BIS for faktura, blant annet i forbindelse med klargjøring til Vida. Dermed vil man måtte ta høyde for nye krav som følger av fremtidige versjoner av EHF, i større eller mindre grad basert på føringer fra OpenPeppol.

 

Avslutningsvis var det en kort runde om det var ønskelig at NORSTELLA etablerer en aktivitet/møteplass videre. Det ligger an til at det må gjøres mer utredninger og komme mer detaljerte krav særlig knyttet til pliktig digital bokføring. Det var ingen som protesterte på det, og noen som aktivt uttrykte sin støtte, og at dette møtet hadde vært nyttig. Fra NORSTELLAs side ble det påpekt at en slik aktivitet forutsetter at deltagerne er medlemmer, slik at aktiviteten kan forsvares.

 

Dersom du ikke fikk deltatt i møtet men ønsker å delta i eventuelle videre aktiviteter, kontakt NORSTELLA på norstella@norstella.no

​

​

Steinar Skagemo sin presentasjon fra møtet:

• Oversikt over innholdet i lovforslaget og høringsnotatet, ved Steinar Skagemo, styremedlem NORSTELLA

​

​​

Steinar Skagemo, styremedlem NORSTELLA 

​​

Publisert oktober 2025

​​

​​​​